Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler

Både NAV, Oslo kommune, norsklærere og flere frivillige organisasjoner var representert da MiA og partnere presenterte materialet fra Migramom-prosjektet, og Elisabeth Ugreninov la fram resultatene fra ny forskning om innvandrerkvinner i arbeidslivet.

Det ble en engasjerende konferanse for de over 40 frammøtte, og flere av paneldeltakerne kom med eksempler som viser god praksis innenfor NAV-systemet, norskopplæring og inkluderingsarbeid.

Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler 1

Paneldialogen, fra venstre: Elsa Yohannes – Menneskerettsakademiet, Jean-Michel Nzigiye – Le Monde des Possibles, Sadia Bashir – NAV Grorud, Karense Fosslien – Note, Jesus Boyano- INFODEF, Elena Zucchetti – Soleterre, Christina Coppellotti -Piano C og dialogleder Siri Opsal – MiA.

Migramom-partnerne startet med å fortelle om arbeidet i prosjektet, og hvordan de hadde kommet fram til resultatene i arbeidspakkene: Kartlegging av behov og gode praksiser, utvikling av en læringsmatrise over de aktuelle temaene, og utviklig og pilotering av modulene, samt den pedagogiske håndboken. Læringsmateriellet vil Euromasc gjøre klart til nedlasting og gratis bruk på læringsplattform i september i år, men interesserte som ønsker å ta det i bruk tidligere, kan kontakte MiA. Modulene på norsk er allerede klare til bruk.

Elisabeth Ugrenoniv fra NOVA, Oslo Met, redegjorde for sin forskning på feltet, og bidro til å oppklare den utbredte misforståelsen at innvandrerkvinner har høyere sykefravær enn majoritetsvinner i Norge. Hennes forskning viser, at dette ikke er riktig, når man tar i betraktning andre faktorer som barn, type arbeid, antall år i arbeid osv. Da ligger de noe under majoritetsbefolkningen i sykefravær.

Sadia Bashir fra NAV Grorud, fortalte om et nytt prosjekt der formålet var å gi oppsøkende informasjon til kvinner med familie, noe som hadde fungert svært godt for å fremme inkludering og arbeidsdeltakelse. Mange er ikke klar over mulighetene i Norge, og vet ikke hva de skal spørre etter. MiA arbeider også med informasjon til innvandrergrupper, blant annet den største minoriteten i Norge, polske innvandrere, gjennom Polsk dialog.

Norsklærer Karense fortalte om hvordan hun hadde trent deltakere som hadde strøket på norskprøven ti ganger tidligere til å stå, ved å lære dem hvordan man kommuniserer på norsk. Dette handler om kulturell språkforståelse og hvordan man skriver tekst – direkte og til saken på norsk, mens på andre språk er det viktigere å skrive langt og omfattende for å vise at man har innsikt i det man skriver om. Slik innsikt i kulturelle koder er det viktig at norsklærere formidler, slik at deres deltakere utvikler et språk som fungerer på Norskprøver såvel som i arbeidslivet.

MiA takker våre partnere, deltakere og innledere for en innsiktsfull konferanse, og medarbeiderne i Litteraturhuset for et profesjonelt og hyggelig vertskap.

Migramom-prosjektet er delfinansiert av Erasmus +, og avsluttes i september. Interesserte kan ta kontakt med Saara@mangfold.no for mer informasjon om prosjektet og tilgjengelig materiale.

Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler 2

Jean-Michel Nzigiye, MDP, viser modulene i MOMDIG-/Migramom-prosjektet.

Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler 3

Elisabeth Ugreninov presenterte forskning fra prosjektet Paths to Include, der MiA er med som referanseorganisasjon.

Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler 4

Konferansier og lærer Saara Pakarinen og sosiolog Jesus Boyano legger fram resultatene fra Migramom-prosjektet.

Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler 5

Christina Coppellotti fra Piano C, presenterte arbeidspakke 1, om kartlegging av behov i partnerlandene.

Migramom - konferansen: Engasjerte innlegg og flere gode eksempler 6

Rolf Aslaksrud Kristiansen fra Euromasc rundet av konferansen, og oppfordet deltakerne til å legge vekt på delkompetanser, og undersøke hvordan migranter kan kombinere dem for å øke sin deltakelse i arbeidslivet i de europeiske land.